Jeg opplever lærere som generelt veldig æreskjære, og de stiller høye krav til seg selv. De ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, innen de gitte rammer, og mange strekker seg også utover disse rammene og gjør mer enn en kan forvente av dem. Summen av alle små og store oppgaver i skolen blir høy, og noe blir nødvendigvis prioritert ned. Jeg tenker en del på om det er de riktige oppgavene vi velger å bruke tid på. Kanskje utfører lærere en del oppgaver, som f.eks. retting av elevarbeid, fordi det ligger i følte forventninger om at det er en viktig del av jobben?
Noe mange skoler og lærere bruker for lite tid på, er pedagogisk refleksjon i et felleskap. Skoleledere sier refleksjon over praksis er viktig, fagfolk mener det styrker kvaliteten på skolen og mange lærere ønsker også å bruke mer tid på pedagogiske drøftinger og refleksjon. Likevel strever vi med å avsette nødvendig tid til dette viktige arbeidet. Er løsningen å binde mer av skoletida for lærerne til møter der refleksjon blir en viktig arbeidsmåte? Eller er det andre muligheter til å skaffe tid og rom for slikt arbeid?
Enig med deg. Jeg ser også at det stadig blir dårlig tid, vi er stadig på etterslep med noe. Lærernes arbeidsdag er slik at det ofte dukker opp noe som man kjapt må løse. Dermed endres programmet for resten av dagen, kanskje for resten av uka. Binding av mer tid er et vanskelig tema på min skole. Det er også noe som heter at det er ingen ting som skaper mer behov for møter enn møter. Viktig at vi blir flinkere til å prioritere arbeidsoppgaver.Jeg tror bare det at vi har fokus på å beskytte tiden vår kan hjelpe noe. Videre er det viktig at det har blitt et tema i tiden, det har blitt lagt til oss mange nye oppgaver i de siste årene. Kanskje bør vi vurdere å si nei det rekker vi ikke?
SvarSlett